Sykdom

SYKEPENGEORDNINGEN

Mer informasjon om sykmelding finner du HER.

Detaljerte opplysninger om de nye reglene ang. oppfølging av sykmeldte arbeidstakere finner du HER

Folketrygdlovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensasjon for særlig utgifter ved sykdom og skade, svangerskap og fødsel, uførhet, arbeidsløshet m.m.
Alle som er lovlig bosatt i Norge og de som arbeider lovlig i Norge har pliktig medlemskap i trygden.

SYKEPENGER

To viktige vilkår for rett til sykepenger er

– at man har vært i yrkesaktivitet i minst fire uker, og

– at det foreligger inntektstap.

Det kreves ikke fast ansettelse for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Vikarer og timelønnede er omfattet av bestemmelsene om sykepenger i arbeidsgiverperioden i det tidsrom de faktisk er i arbeid. Hvis arbeidsforholdet inngås for kortere tid om gangen regnes tidligere arbeidsforhold med når opptjeningstiden skal beregnes, så lenge arbeidstakeren gjenopptar arbeidet innen 14 dager etter siste oppdrag. Periodene uten arbeid regnes ikke med i opptjeningstid. Rett til sykepenger fra arbeidsgiver faller bort dersom arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager.
Ved yrkesskade er det ikke krav om opptjeningstid.

En arbeidstaker skal alltid varsle arbeidsgiveren den første dag man ikke kan være på jobb på grunn av sykdom (folketrygdloven §18-8). Hvis man ikke holder seg til denne meldingsplikten, har man ikke rett på sykepenger, selv om det foreligger en sykmelding fra legen. Fraværet er dermed ulovlig fravær. Dette betyr at man får utbetalt mindre sykepenger.

Et eksempel: En arbeidstaker jobber fast, 37,5 timer per uke. På mandag blir arbeidstakeren syk, men han/hun ringer ikke arbeidsgiveren før på torsdag. Dette betyr at arbeidsgiverperioden (16 kalenderdager som arbeidsgiveren betaler) starter på torsdag, og at mandag til onsdag var ulegitimert fravær. Når arbeidsgiveren beregner hvor mye arbeidstakeren har tjent, bruker man som grunnlag de siste fire uker før sykmeldingen. Mandag til onsdag i denne uka er inkludert i disse ukene, selv om man ikke var på jobb og dermed ikke tjente noe.

Et annet eksempel: En arbeidstaker sender en e-post til kontoransatte i Landbruk Nordvest med beskjed at han var syk i tre dager i forrige måned. Arbeidstakeren har ikke rett på sykepenger for disse dager, fordi han har ikke ringt og gitt beskjed at han var syk.

I Landbruk Nordvest har vi en litt spesiell situasjon fordi de fleste arbeidstakerne har oppdragsgivere (bønder) som de jobber hos. Det skjer ofte at man bare ringer bonden, og ikke kontoret når man er syk. Dette betyr at arbeidsgiveren ikke er informert, og at man faktisk har ulovlig fravær. Husk å ringe kontoret med en gang når du blir syk!

Noe annet som er viktig å huske, er at man får betalt sykepenger basert på historiske tall. Hvis man sender inn timelister bare av og til, og samler opp en haug før man sender inn, ser det ut som om man ikke har jobbet i en periode. Dette kan bety at man ikke får utbetalt korrekt sykepengebeløp, eller i verste tilfelle ikke engang har rett på sykepenger. Det er best å sende inn timelister hver måned. Personalet i Landbruk Nordvest prøver å beregne sykepengegrunnlag på en så korrekt måte som mulig, men når arbeidstakeren bare sender inn timelister av og til gir dette et skjevt bilde om når og hvor mye man jobber, og i slike tilfeller får vi ofte spørsmål fra NAV, som innhenter lønnsinformasjon elektronisk. Da må vi ettersende ekstra dokumentasjon om opptjent inntekt (timelister osv.) som kan gi forsinkelser i utbetalinger fra NAV.